NY BOK

17. desember 2021 ble min bok: "Modes of Communication in Stravinsky's Works. Sign and Expression" publisert av Routledge forlag i serien Routledge Research in Music Series.  Her er en kort presentasjon av boken fra forskning.no: 

I sin nye bok presenterer professor Per Dahl ved UiS sin forskning om Stravinskijs musikk og hans idéer om musikk. En ny kommunikasjonsmodell brukes til nærlesing av formuleringer i hans bøker og til en unik presentasjon av komponistens notasjonsvokabular.

Den russiske komponisten Igor Stravinskij (1882 - 1971) etterlot en omfattende musikkskatt og en kompleks kunsthistorisk arv. Gjennom sitt arbeid som komponist, pianist og dirigent er han husket som en av den klassiske musikkhistoriens mest innflytelsesrike kunstnere. Tidligere litteratur og biografier om Stravinskij har fokusert på hans musikalske verk og hans liv. Per Dahl sin tilnærming, som er nylig publisert i boken Modes of Communication in Stravinsky's Works - Sign and Expression (Routledge) baseres på en metodologi som samhandler semiotiske, mediative og fremføringssentrerte perspektiver.

Lytteren er deltakende i musikken

Musikkens budskap er avhengig av en mottaker for å oppfylle den kommunikative handlingen. Vi oppfatter musikk som en performativ aktivitet basert på lyd, en tidsmessig rørelse og hørselsinntrykk. Ved å ta inn lytteren(hørselsinntrykk) i definisjonen av musikk blir det behov for en kommunikasjonsmodell hvor budskapet (musikken) kan betraktes både fra senderen (komponisten/utøveren) og mottakeren (lytteren). Ut fra dette har Per Dahl utviklet en kompleks kommunikasjonsmodell med utgangspunkt i Ogdens lingvistiske triangel. Modellen beholder det opprinnelige grunntrekket om en tilfeldig (arbitrær) forbindelse mellom et tegn og dets uttrykk. (Velkjent i musikk: Et notetegn kan uttrykkes på mange vis). For å gjøre modellen anvendbar på forskningsmaterialet utvides modellen med mange lag av begreper som spenner fra det konkrete (fremføringsrelaterte) til det abstrakte (filosofiske). Det gjør at den kan brukes som en linse for å analysere både Stravinskijs ideer om musikk slik de presenteres i verbale/litterære utsagn/bøker, hans notasjonspraksis i musikkverkene og hans innspilte fremføringer av egne verker.

Hva ble kommunisert og hvordan?

Det finnes mange eksempler av diskrepans mellom Stravinskijs uttalte standpunkter om musikk, komposisjon og fremføringspraksis. Berømte spissformuleringer som «Min oktett for blåsere er et musikalsk objekt», «Musikk kan ikke uttrykke noe annet enn musikk», «Musikeren skal ikke fortolke, men kun gjengi komponistens notasjon» har vært med på å gi inntrykk av en komponist som ville fjerne det ekspressive og subjektive uttrykket i musikken. Gjennom nærlesing av hans tekster/bøker og notasjonspraksis/partiturer argumenterer Per Dahl, professor i klassisk musikk ved Fakultet for utøvende kunstfag ved Universitetet i Stavanger, i sin bok for at Stravinskijs musikk og hans idéer var to separate enheter (paradigmer) som genererte forskjellige kommunikasjonsmåter. Å bruke hans språklige/ideologiske utsagn om musikk som retningsgivende for utformingen av hans musikk vil derfor være feil.

Det forventes at en profesjonell utøvende musiker håndterer notasjonens indikasjoner av melodi, rytme og harmoni på en tilfredsstillende måte. For musikeren er utfordringen på hvilken måte skal musikken uttrykkes. Dette kan komponisten tilkjennegi gjennom et vokabular av andre tegn og uttrykk enn selve notetegnene, eller komponisten kan overlate til musikeren å velge uttrykksmidler. I prosjektet har Per Dahl gått nøye igjennom Stravinskijs samtlige publiserte musikkverk. Han har lest og registrert notasjonsvokabularet i hvert verk og samlet oppsettet av tegn og symboler i en database. Vokabularet ble i neste trinn organisert i fire grupper; artikulasjon, dynamikk, tempo og litterære uttrykk. Komposisjonene ble også organisert i ni verkskategorier; sceniske verk, kammermusikk, kammer/solo, vokal og piano, vokal og ensemble, vokal a cappella, orkester, piano solo og pianotranskripsjoner. Resultatene viser at den tradisjonelle tredelingen av Stravinskijs komposisjoner (Russisk, Neoklassisk og Seriell epoke) ikke sammenfaller med hans notasjonspraksis. I tillegg viser undersøkelsene at han ikke følger opp sitt ønske om en selvforklarende notasjon. Stravinskijs notasjon er svært tilpasset den verkskategori han skriver for. En sammenligning med hans innspillinger og hans arbeid i innspillingsstudio viser at Stravinskij i bunn og grunn var en ekspressiv musiker som betraktet notasjonen som et utgangspunkt og ikke som en absolutt beskrivelse av komponistens idéer om musikken.